Husets eldste barn tenker på døden. Jevnt og støtt, høyt og lavt, inne i seg og sammen med andre, av og til om morgenen, men oftest om kvelden. Barnet tenker på dem som allerede er døde, og på dem som en gang skal dø. Innimellom tenker det på sin egen død, på fornemmelsen av tida som går. Det er jo januar, det føles jo som om det nettopp var sommerferie! Med denne farta er livet plutselig over!