På en av årets siste dager rusla jeg en tur oppover langs Akerselva. Like ovenfor Vøyenvollen passert jeg en skulptur av en babyelefant, da jeg la merke til den første kråka. Den satt på en stein i elva og vaska seg. Det var første gang jeg kunne huske å ha sett. Ja, ikke en fugl som badet. Fordi det gjorde ender og måker ofte, men aldri før en kråke. Frostrøyken dreiv over Akerselva denne iskalde desemberdagen, og det kunne ikke være særlig behagelig å vaske seg i «du gamle du grå», men mysteriet endte ikke der.