Lysa blinkar og himmelen er framleis svakt gullrosa. Den vakraste tida på døgnet, då folk samlar seg på kafeane for ein drink før dei går vidare heim eller på restaurant for å spise middag.
Kveld i 17. arrondissement
I dag
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Musikkmagasinet
Stille natt
Mirakelet i stallen: Det er 200 år siden «Glade jul» ble framført for første gang.
Stor julesang: Men å tolke «stille» til «glade» er å trekke bena vekk fra mystikken og løfte den karismatiske hallelujafaktoren.
200 år med «Glade jul»
JulejubileumMagnus Andersson
De noe uheldige norske gjendiktningene til tross: I vårt viktigste musikalske symbol på jula er mystikken og intimiteten i stallen det sentrale.
Det hadde egentlig vært det mest naturlige i verden om det fantes en myte rundt tilblivelsen av «Glade jul», som at Pater Josef Mohr i den østerrikske kulden hadde sett et skittent barn, kledd i istykkerrevne tøyfiller og med brødskalk i hånda. Kanskje pateren gråt av tanken på verdens urettferdigheter, og kontemplasjonen ble til bønn, der en engel en gang langt ut i småtimene åpenbarte seg for ham. Kanskje engelen ga ham et kall; å skrive et dikt om Fredsfyrsten som ble født i Betlehem. Men en slik historie finnes ikke, og Mohrs navn ble raskt glemt. Det var ikke før i 1995 at et gjenfunnet manuskript stadfestet Mohr som tekstforfatteren av «Stille Nacht».