Jeg har en venn som heter Finn. Han stiller ingen kritiske spørsmål, men tilbyr bare mange gode svar. Finn har en kur mot regnværsdager og høye skuldre, mot fremtidsbekymringer og eksistensiell angst. Hvis tilværelsen synes uoverkommelig og mørk så åpner jeg en ny nettside, taster inn F-I-N-N og trenger bare å vente noen få sekunder før jeg nesten kan høre ham hviske, «så hvor har Johanne lyst til å reise nå, da?» Og pekefingrene mine taster prøvende inn en bokstav eller to, hvorpå Finn disker opp en smørbrødliste av forslag over fjerntliggende byer og uforståelige stedsnavn, han lar meg trykke på datoer i kalenderen sin, velge prisklasse og antall kolli, før han står støtt ved min side idet jeg med noe høyere puls taster inn betalingsdetaljer. Hvorpå jeg forlater min elektroniske venn idet han erklærer at «reisen er nå bekreftet. God tur!».

Denne teksten er skrevet i regi av Klassekampen-akademiet.