Årets forsøk på å forandre familien min til det bedre, det vil si å dra dem ned i min egen moralske gjørme, var å foreslå å kutte ned på julegavene. Etter hvert som jeg har blitt eldre og visere (les rikere og latere), har jeg funnet ut at de julegavegreiene er skikkelig stress. Og det er alltid et salig rør å forklare det her, for jeg er ikke (bare) en forvokst, bortskjemt drittunge, jeg har også en altfor stor familie som kjenner meg altfor dårlig. Det er selvsagt min egen feil at jeg valgte å interessere meg for det motsatte av det samtlige familiemedlemmer bryr seg om, og dermed må forsvare min egen eksistens hver eneste gang jeg er hjemme, men det er også litt greit at jeg slipper å huske hva alle de andre driver med.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Snakk til fremmede!
I dagRagnhild Tangen, Tangen
Hjernekapasiteten vår er ifølge ekspertene bortimot uendelig; vi bruker bare en sørgelig liten brøkdel av mulighetene. Resten av den grå, foldete massen bare ligger og vaker ganske unyttig. Men dette kan vi gjøre noe med, hevdes det fra kompetent hold. I sin populærvitenskapelige lille bok «Hjernen er stjernen» forteller nevrologispesialisten Kaja Nordengen at blant annet det å lære et nytt språk er kjempenyttig for hjernekapasiteten. Gjør vi det, får vi ikke bare gleden av å mestre noe nytt, men også den gevinsten at vi rett og slett blir skarpere.