En førjulstur til Ikea fikk tankene til å kretse rundt barn som snart skal bli født, også Jesusbarnet. Jeg hadde akkurat klart å kapre et bord til meg og kjøttbullerna da en høygravid jente ba om å få sitte ned. Vi begynte å prate, mer og mer fortrolig ble det. «Lykkelige omstendigheter» var ikke treffende. Siv var livredd for å føde; angst for smerter og alt som kan gå galt – redd hele greia. Mine trøstende ord om fantastiske jordmødre prellet av. Nei, keisersnitt er redningen, sa Siv. Jeg prøvde litt til: Men se deg rundt, er du klar over at alle her på Ikea er født? Hun så utover folkehavet og lo. Fy søren, de er født! Snart ble det avskjed og lykke til. Angsten hadde hun med seg hjem.