Mitt første møte med Sissel Solbjørg Bjugns diktning var gjennom Gunnhild Øyehaug – som flere steder har løftet fram Bjugn – sin undervisning ved Skrivekunstakademiet i Bergen. Da var det sistesamlingen «Depp» (1999) vi leste tekster fra, og det gjorde begrenset inntrykk! Kanskje var det at noen av diktene vi fikk kopiert opp var skrevet for hånd, kanskje var det den barnslige regletonen, eller muligvis var det nonsenspreget, men jeg var verken solgt eller kjøpt. Kanskje var det bare at diktene var skrevet av en eldre dame og på nynorsk og liksom befant seg på utsiden av samtidskanon og mine egne alvorlige skriveambisjoner på den tida.