«Dulce bellum inexpertis»: Krigen er søt for dem som ikke har opplevd den, sier et gammelt latinsk ordspråk. Første verdenskrig var ikke noe unntak. I avisspaltene florerte patriotiske dikt skrevet av hjemmesittere, samtidig som en hel generasjon unge menn ble traumatisert ved fronten. Men dette var også den første store krigen der et overveldende flertall av de kjempende var lese- og skrivekyndige, og en ikke ubetydelig del av disse hadde høyere utdannelse og/eller litterære ambisjoner. Det tok ikke lang tid før benevnelsen «poet-soldat» ble lansert. Og de fleste av disse rapporterte om en tilværelse som var adskillig mindre gloriøs enn den hjemmesitterne fantaserte om.