Alle voksne islendinger husker hvor de befant seg 6. oktober 2008, den dagen det kom fram at det islandske finanssystemet hadde kollapset. Selv var jeg i Stockholm, der jeg hadde leid et lite rom i et forfatterhus, for å skrive en diktsyklus basert på den mytologiske fortellingen om Gerd Gymisdóttir og Frøy Njarðarson. En svensktalende brite var oppsynsmann for forfatterhuset. Der jeg prøvde å fordype meg i følelseslivet til Gerd Gymisdóttir, begynte det islandske finansmirakelets skjebne å oppta denne mannen veldig. Hver gang jeg kom ut av rommet mitt, hoppet han fram med dommedagsprofetier om de islandske bankene. De svenske mediene gikk ikke rundt grøten. Men jeg hadde kommet til Stockholm for å dikte om så store og dramatiske hendelser at jeg ikke gadd å høre om disse fryktelige nyhetene. Til slutt så ikke mannen lenger noen hensikt i å ligge i bakhold og fant på noe nytt. En dag da jeg kom ut i den felles dagligstua, ventet et sirlig utskåret utklipp fra en svensk avis på meg, der sto det noe i retning av at hele den islandske nasjonen snart ville være på Hel-ferd.