Joachim Rønneberg forstod nok interessen, men slutta aldri å bli forlegen over alle henvendelsene han fikk fra ukjente over hele verden. Til hans siste dag skrev de til ham, mange ringte. Som hans gode venn fra Kompani Linge, Ragnar Ulstein, har sagt: «Joachim – en beskjeden mann på egne vegne, vel vitende om sin verdi, men ryggende tilbake for den store skaren av jublende mennesker rundt seg».