Vi sto på dekk på en av disse båtene som frakter menneskene til og fra øyene i Indre Oslofjord i sommermånedene. Året var 1987. Hele klasse 7B var på tur, så vi var en skokk, det må vi ha vært, men jeg husker bare Silje. Silje og meg. Vi så en småbåt kantre, erindrer jeg svakt, men det kan ikke ha vært noen alvorlig ulykke, for gleden min ble ikke rokket ved, det husker jeg godt. Vi hadde gått på skole sammen i snart et år, men det var først denne dagen vi oppdaget hverandre, i løpet av en intens samtale på en strand i en liten vik på den lille øya Ildjernet, mens resten av klassen satt og spiste pizza i hytta oppi bakken bak oss. Og mens vi sto der på dekk og var på vei tilbake til byen, sang det inni meg.
Ensomhet: Elizabeth Strout skildrer livet i all sin inderlighet.