Ensom, men aldri alene

Sinne: Monica Isakstuen fortsetter sitt familieprosjekt i et brøl av en roman.

Janneken Øverland

Monica Isakstuen

Rase

Litteratur

Pelikanen 2018, 224 sider

Av og til kan det være fristende å beskrive en bok ut fra lyden den gir fra seg. Dag Solstad karakteriserte «Roman 1987» slik: «Det er ikke en roman som taler, men som mumler.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Skogens pust

Skaperverk: Casper André Lugg sin dikteriske søken fortsetter med bråere kast.

Morten Langeland

Casper André Lugg

Tilgi det virkeliges blomstring

Litteratur

Tiden 2018, 64 sider

Jeg skriver denne anmeldelsen i hvit skjorte, for snart skal jeg ta trikken til en begravelse. Det er en tidligere nabo og min venns far, Jahn Holljen Thon, som er død. I en av nekrologene over Thon, som var nordiskprofessor og litteraturkritiker, sto det at han var «streng, men rettferdig». Dette anmelderidealet har jeg sympati for, og skulle gjerne strukket meg mot, men når jeg sitter her med en religiøs diktsamling, blir «streng, men rettferdig» forbeholdt en annen kar. Jeg skal bare prøve å forstå som best jeg kan!