OVER GRENSEN

Svenske tilstander: Den skandinaviske skrekklitteraturen tar temperaturen på folkhemmet.

Arvid Skancke-Knutsen

OUTSIDERNES PARTI: I John Ajvide Lindqvists roman «Låt den rätte komma in» er monsteret redningen fra hverdagen. Boka ble filmatisert i 2008. FOTO: FRA FILMEN/MAGNOLIA PICTURES

Det sies iblant at fjernsynsseriene er de nye romanene. Innen TV-mediet har nordic noir lenge vært en sikker vinneroppskrift. For mange utlendinger er nok serier som «Broen» og «Forbrydelsen» fascinerende innblikk i den skandinaviske velferdsmodellen, akkurat når den er på sitt mest sårbare; når understrømmene kommer opp til overflaten, og spenningene i samfunnet viser seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

En felles kamp

Undertrykt: Fett kaster lys over urfolksfeminismen.

Lill-Ann Körber

BLIKKFANG: Fra kunstneren Máret Ánne Saras installasjon foran Stortinget i fjor. FOTO: GORM KALLESTAD, NTB Kallestad, Gorm

Hanne Linn Skogvang (red.)

Fett

Litteratur

Nr. 3/2018, 88 sider

Det nyeste nummeret av Fett, og det første med Hanne Linn Skogvang i redaktørstolen, tar for seg et både aktuelt og relevant tema: urbefolkningers kulturproduksjon, arven etter undertrykkelse og assimileringskrav, og motstandsstrategiene da og nå. Det er interessant og lærerik lesning.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Kamuflert einsemd

Livsløgn: Avstanden er stor mellom indre og ytre røynd i Anne Oterholms portrett av ein ung mann.

Merete Røsvik

Anne Oterholm

Løgnhals

Litteratur

Forlaget Oktober 2018, 252 sider

Om lag eit halvt år etter at Anne Oterholm gav ut romanen «Liljekonvallpiken» (2015) uttalte ho, under ein samtale på Litteraturhuset i Oslo, at romanen var meint som ein kommentar til bruk av upålitelege kjelder i media – og kor lett vi trur på historiene som blir fortalt. At forteljaren i den boka skildra ting han umogeleg kunne vite noko om, fekk mange kritikarar med seg, men eg trur ikkje nokon av oss drog slutningar til mediekvardagen vi lever i. Når Oterholm no har kalla den nye romanen for «Løgnhals», går assosiasjonane raskt same veg – eg vil helst ikkje gå glipp av samfunnskritiske aspekt denne gongen! Men trass ytre likskapar er nok prosjektet eit anna, for Oterholm brukar ikkje å gå for det openberre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn