Frem til midten av 2000-tallet levde vi i Francis Fukuyamas verden. Historien var kommet til sin slutt. Washington-konsensusen om åpne og frie markeder var allment akseptert. Den økonomiske syklusen var blitt avskaffet til fordel for permanent stabilitet, takket være sentralbankenes teknokratiske ekspertise. Veksten i BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) ville ingen ende ta. Og snart ville ikke bare Kina og Russland omfavne liberalt demokrati, men til og med de mest bakstreverske landene i Midtøsten.