England var Europas mest og best styrte kongedømme i høymiddelalderen. Men hver eneste konge måtte tåle opprør, ofte fra sin egen familie. Vilhelm Erobreren (konge 1066-87) fikk sin eldstesønn Robert Curthose mot seg. Henrik 2. (konge 1152-89) opplevde flere ganger at sønnene gikk mot ham. Sønnen Johan (1199–1216) fikk stort sett alle mot seg, og hans sønn Henrik 3. (1216–72) møtte gjentatt motstand fra stormenn og fra sønnen Edward (1272-1307).