Jeg satt på venterommet hos psykologen min. Sulten pep i magen. Jeg bladde nervøst i Se og Hør, men det hjalp ikke stort på mitt helsikens humør. Det var ti minutter igjen til timen min begynte. Blodsukkeret mitt var helt på bunn nå. Det kjentes som jeg snart ville falle av stolen eller at stolen snart ville knekke et bein.