Jeg ser for meg noe à la kinesiske tilstander etter hvert, for oss som fremdeles bor midt i byen, som det heter, i Oslo. Ikke fordi vi ikke har plass til alle her i landet, men fordi vi må sykle. Vi sykler. Jeg ser for meg ett barn tullet inn i sjal på ryggen, ett foran på styret og en stakkars liten gutt tjoret fast på bagasjebrettet. Fem handleposer fordelt på resten av styret og kanskje en tralle på slep. Mor eller far som sykler går en del, fordi det er for risikabel sport det hele. Lasset kan velte når som helst.