I kampen om det 20. århundres poesi i Norge står Alf Larsen som en aparte bidragsyter – en mann som skjeller ut «dadaismen, surrealismen og den modernistiske lyrikk»; en som kaller Olaf Bull en «dværg», Tarjei Vesaas for «Våsaas», Ernst Orvils dikt for «idiotiets triumf i norsk lyrikk»; som hevder at hovedlinjen i norsk poesi går gjennom Wergeland, Olav Aukrust, Alf Larsen.