Til å ha flytta sånn sju ganger på seks år er jeg overraskende dårlig på det. Det er liksom litt som å bli konfrontert med alle dårlige og fortrengte livsvalg på én gang. Nylig skaffa jeg meg et nytt sted å bo – til leie selvfølgelig, jeg er jo ikke voksen heller akkurat, tjuesju år i humanist-år når det gjelder å ha ting på stell tilsvarer sånn ca tolv: På randen av barnestadiet, folk begynner å skjønne at du egentlig skal kunne ting selv, ikke ordentlig utvikla ennå, men en hormonbalanse som ikke finnes balansert og livserfaring på stadie med en døgnflue.