De lyttet spent på radioprogrammet. Så spilte de sangen. Den Portugal hadde sendt til Melodi Grand Prix. Banal som bare det. Men det var startsignalet. Troppene ble samlet. Kapteinen holdt en kort tale: «Mine herrer: I dag skal vi sørge for at diktaturet faller. De som vil bli med meg, slutter seg til rekkene frivillig. De som ikke ønsker det, blir her». Det var det. De 240 soldatene, rekrutter for det meste, meldte seg til tjeneste, alle som en. De kjente kapteinen. Stolte på ham. Sersjantene ropte noen ordrer, soldatene gned seg i øynene og satte i gang.