Da Michael Winner i 1974 regisserte Charles Bronson som nådeløs hevner (kone drept, datter voldtatt) i «Death Wish», skaptes en klassiker – og furore. De to hadde allerede flere brutale samarbeid bak seg (som «The Mechanic», 1972 og «Menneskejegeren», 1973), men ingen ble så omtalt som denne. Det som skilte «Death Wish» fra de tidligere filmene, og dens samtidige kinokonkurrenter, var den usminkede råheten i voldshandlingene – særlig dem som var rettet mot kvinner – og en utilslørt selvtektpromotering. Både filmkritikere og andre grupper reagerte. Men store deler av publikum applauderte, mye på grunn av eksplosive kriminalitetsstatistikker.