En av de tingene jeg alltid har forbundet med Russland, og som jeg alltid har hatt lyst til å se, er landsbyen, slik den beskrives i de russiske attenhundretallsromanene og kan ses på historiske fotografier. En håndfull tett bygde trehus, ofte umalte, noen plankegjerder, noen kjøkkenhager, noen høner som springer rundt, kanskje et skyggefullt skogholt i nærheten, en dovent flytende elv, omgitt av endeløse åkre. Mange ganger på denne turen hadde jeg sett slike landsbyer på avstand, først på vei til Turgenevs eiendom, deretter langs togsporene mot Kazan. Så da det denne dagen plutselig dukket opp en klynge hus på venstre side av veien like etter en liten bakketopp, kjørte jeg derfor inn den humpete veien, stanset bilen og gikk ut.