Jeg går gjennom leiligheten på jakt etter fravokste klær jeg kan sende videre, så vårt trange hjem kan få plass til de voksende barna. Det er ikke som det en gang var: To voksne og så et lite liv, så vidt påbegynt, som knapt nok klarte å fylle rommene. Stemmene våre ga gjenklang i veggene. Nå er vi fire, og barna blir så store. Jeg klarer knapt å bære dem mellom sengene de insisterer på å sovne i, og som sjelden er deres egne. Kroppene er lange, tunge og uhåndterlige. Og klærne blir små, trange og hullete av hard behandling.