Noen år innen Bylarm så dagens lys, deltok jeg som norske IFPI sin representant på det såkalte New Music Seminar i New York. Jeg overvar flere interessante A&R-paneldebatter, og særlig music publishing-panelet «Publishers & Artist Development» fattet interesse. I min verden var musikkforlagene den egentlige musikkbransjen, med et uforløst potensial i Norge. Plateselskapene solgte fonogram – og bare sine egne fonogram – mens forlagene kunne jobbe med alle plateselskaper, filmselskaper, reklamebyråer, andre forleggere osv. Norske musikkforleggere som artistutviklere (som i Sverige) var på det tidspunktet et ukjent begrep hjemme.