Sammen raste vi i superfart mot hoppet. Kald vind. Snø foran lyskasterne i sporet. Håpet at hun ikke var blitt for stiv i musklene i den tynne hoppdrakten, mens hun ventet på grønt lys på bommen. Vi fløy med henne over kulen. Fly, sa vi. Du greier det! Hun foldet seg ut og fløt på luften, fløt og landet ikke før hun var over den grønne streken. Vi jublet da hun stod støtt på sletta etter et vakkert nedslag og løftet hendene mot himmelen. Det ble gull.