Til min datter: Dette skal du vite. Men dette må du også finne ut av selv: Du har en plass i verden. Det er så enkelt, og så vanskelig. Men du har en plass, som er din å ta. Jo større du blir, jo vanskeligere er det å beholde den plassen du har rett på. Andre vil prøve å begrense deg. Fortelle deg at du ikke kan nok, at du ikke er god nok, at du betyr mindre, ikke har rett til å være der du er. De kommer til å prøve å få deg til å føle deg mindre, til å føle deg usynlig og usikker, de kommer til å prøve å få deg til å anse dine egne erfaringer som mindre gyldige enn andres. De vil prøve å gjøre deg maktesløs, umyndiggjort til å føle at det du gjør blir feil uansett, at det du gjør ikke er bra nok. Ikke hver og en, men strukturene til sammen, er laget sånn at du kommer til å måtte bekjempe dem. Gamle strukturer, som gjør kvinner til krigere. Dette vet jeg, fordi jeg har vært jente, er kvinne, og jeg vet da søren om jeg har klart det. Men jeg vet at den plassen jeg har krav på, har ikke kommet av seg selv.