Det var en dag før jul i 1967. Tron Øgrim, formann i Oslo SUF, ringte meg. Vil du komme på et åpent møte i Bryn Hellerud SUF og diskutere Mao og Kina med meg, spurte han. Vi kjente ikke hverandre. Jeg var aktiv i Oslo Unge Høyre og likte å krangle med SUF-ere. Det kan bli interessant, tenkte jeg og skaffet meg 10–15 verbale livvakter fra lokale UH-foreninger. Vi stilte på Klosterheim denne januarkvelden og møtte en smilende og litt mysende Tron Øgrim. I salen satt ca. femti SUF-ere i litt rufsete klær, og noen jenter uten sminke. Jo, dette så lovende ut!