En venn av meg bad meg om å følge ham til en pakistansk lege på Tøyen. Han hadde med seg sin sønn Omar som han ville omskjære hos legen. Min venn fortalte meg at han trengte hjelp til å holde fast Omars bein mens legen amputerte forhuden. Jeg sa til ham at han kan holde sønnen selv. Han svarte: «Åååh, bare Omar skriker av smerte, besvimer jeg. Jeg tåler ikke å høre Omar skrike av smerte, Walid. Jeg har et ømt hjerte for mitt barn.» Jeg sa til ham: «Vel, du tåler ikke skriket til Omar, men du aksepterer å utsette barnet ditt for smerte og blod?!» Han svarte: «Det er en religiøs tradisjon. Alle gutter i vår kultur må gjennom dette, vet du.»