Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

De utsatte

Folkeliv: Å gjenlese Tove Ditlevsen er brutalt. Særlig tekstene om barn er sanseløst hjerteskjærende.

FRI: Tove Ditlevsen overser alle kitschalarmer. FOTO: FORLAGET
Litteratur

Tove Ditlevsen

Noveller i utvalg

Litteratur

Oversatt av Hilde Lyng

Forlaget Oktober 2018, 222 sider

I det danske tv-programmet Bazar fra 1984 sto frontene sterkt mot hverandre. Den mest utilfredse av de fire inviterte poetene som var i studio for å diskutere generasjonsforskjeller, var Michael Strunge, selvbestaltet punkpoet og den mest profilerte representanten for en ny stil som satte seg i opposisjon til den såkalte bekjennelsespoesien: «Det er ikke nok at konstatere at jeg har det dårligt, jeg går ned og køber flødeskumskager!» snerrer han rasende mot Lola Baidel, hvis dikt om kjærlighet og parforhold han betegner som jukepoesi og hverdagslig prat. Strunge går i bresjen for kunst, det kunstlede, stil, estetikk og protest og har ikke noe til overs for folkelige bestselgere som Vita Andersens diktsamling «Tryghedsnarkomaner» (1977) og Baidel, som han er i studio sammen med. Tove Ditlevsen (1917 – 1976), som i år feirer sitt 100-årsjubileum, var på 1970-tallet en typisk eksponent for den såkalte bekjennelseslitteraturen, og hun ble kritisert for å ikke ha tatt modernismens innsikter inn over seg. Leser man utvalget av noveller som nå foreligger på norsk, er det lett å se hvor tydelig inspirert hun er av den sosialrealistiske litteraturen som var typisk for 1930-tallet.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?