Klassiker: «Mor Godhjerta» utgjør et lykkelig øyeblikk i norsk litteraturhistorie, hvor folkelighet, formfornyelse, sanselig åpenhet og mild radikalisme møtes.
Kaja Schjerven Mollerin
Poet På Vei: Jan Erik Vold i Oslo i 1975, på scooteren sin.
FOTO: STIG NÆSS/Scanpix Næss, Stig
Heildekkande: Hanne Lillebo har satt seg føre å skriva den ultimate Obstfelder-biografien. Til tider kan det bli vel mykje av det gode.
Hadle Oftedal Andersen
Hanne Lillebo
Obstfelder
Litteratur
Gyldendal 2017, 704 sider
Ein mann gjev ut ei diktsamling i 1894, genial i sitt eksperimentelle formspråk. Eit par tynne prosabøker følger. Så døyr han plutseleg, 33 år gammal. Denne mannen heiter Sigbjørn Obstfelder (1866–1900). Men kven er han?
Kompromissløs: Wera Sæther setter i sving et stort romanmaskineri lastet med det dystreste i europeisk historie.
Geir Pollen
Wera Sæther
Se Europa
Litteratur
Cappelen Damm 2017, 302 sider
Gud straffe min munn, men det hender jeg tenker at den norske samtidsromanen er i ferd med å bli et døgnåpent familierådgivningskontor. For er det ikke i denne hyperfølsomme institusjonen, bastet og bundet sammen med blodets bånd, at norske romanskrivere, romanlesere og romankritikere har møttes og kommet aller best overens de siste årene? I tekster som ikke har skremt noen bort med utforskende form, men trukket til seg desto flere med utfordrende innhold, har porten til gjenkjennelse og identifikasjon stått åpen: Endelig er det en som skriver mitt liv!
