Den slovenske filosofen Slavoj Zizek har i en årrekke insistert på nødvendigheten av å gjentenke betydningen av en skikkelse som i manges øyne fremstår som et skremmende gjenferd: revolusjonens skikkelse, Subjektet med stor S, aktøren hvis fremste egenskap er evnen til å forbli tro mot det radikale frigjøringsprosjektet. Hvor finner vi denne skikkelsen i dag, i en verden der kapitalismen stadig lykkes i å befeste sin egen posisjon? Kan vi i det hele tatt snakke om muligheter for en kommunistisk revolusjon?