Ole O. Lian ledet LO fra 1906 til sin død i 1925. I denne perioden gikk organisasjonen fra noen få titusener medlemmer, til å organisere mer enn 140.000 arbeidstakere – for så å miste en tredjedel av medlemmene igjen på begynnelsen av 1920-tallet. Han var LO-leder i en tid der Norge toppet statistikken over arbeidsdager tapt i konflikt, mange av dem i form av lockouter fra arbeidsgiverne. Flere av disse konfliktene var bitre, langvarige og dramatiske.