Etter innslagene om Eurovision Song Contest og NRKs egen reportasje fra fronten i Donbass fra ukrainsk side, fikk Andryi Parubiy siste ord i NRK2s Urix-sending om Ukraina torsdag. Parubiy ble introdusert som nummer to etter Ukrainas president Petro Porosjenko. Programleder Gry Blekastad Almås knyttet Parubiy til organiseringen av protestene på Maidan i Kiev i 2014 og opplyste at han hadde «bakgrunn fra ulike nasjonalistiske partier».
Slik går det an å klorbleke bakgrunnen. Parubiy var med å danne det nynazistiske Ukrainas sosialnasjonalistiske parti i 1991. Det gjorde han sammen med Oleh Tyahnybok, lederen for det høyreekstreme, antisemittiske og antirussiske partiet Svoboda, som amerikanske og europeiske politikere gikk arm i arm med på Maidan før kuppet i Kiev natt til 22. februar.
Waffen-SS-runen ulvehaken (Wolfsangel) fulgte deres faner, sammen med portrettet av Stepan Bandera, fører for den ultranasjonalistiske og nazistiske Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN). Bandera er nå opphevet til nasjonalhelt for andre gang etter «Oransjerevolusjonen» i 2004, etter å ha blitt revet ned igjen under president Viktor Janukovitsj.
Med høyrenasjonalistiske regjeringer i Øst-Europa og Baltikum kommer den historiske revisjonismen på et høyere nivå enn noen gang før i Europa etter andre verdenskrig. Det kan vekke til live nye motsetninger med historisk forankring, som mellom Polen og Ukraina. Tenk dere opptog av unge menn og kvinner i hirduniform oppover Karl Johan med bilder av Vidkun Quisling og det rød-gule solkorsflagget. Hvilken ståhei!
Banderas rulleblad er atskillig lengre og blodigere enn landssvikeren fra Fyresdal. Hans stormtropper i Ukrainas opprørshær (UPA) drepte ikke bare jøder for egen maskin, men massakrerte også anslagsvis 80.000 polakker.
Etter Maidan hadde NRK koseintervju med fascisten og Bandera-tilhengeren Dmytro Jarosj, lederen for Høyre sektor (Pravyi Sektor). Jarosj vraket den EU-garanterte avtalen fra 21. februar mellom Janukovitsj og opposisjonen, og lot sine fascistiske friskarer innta regjeringskvartalene med sikte på å kuppe og likvidere Janukovitsj.
På innslag fra Kiev paraderte Høyre sektor med det rød-svarte Bandera-flagget og SS-runen forbi Hans-Wilhelm Steinfeldt, uten kommentarer. NRKs Morten Jentoft har flere ganger rapportert fra fronten der Asov-brigadesoldater hadde SS-distinksjoner på uniformene, uten at Jentoft påpekte dette.
Utenriksminister Børge Brende, vestlige politikere og medier har i stedet avvist de nynazistiske, ultranasjonalistiske og antisemittiske trekkene i Kiev ved å vise til at Svoboda får få stemmer og Høyre sektor enda færre. Samtidig overser de Oleh Lyasjkos radikale parti, som har egne militser.
Jarosj sier selv at Høyre sektor ikke prioriterer stemmer, men posisjoner og organisasjon. De har fått begge deler, med sterkt fotfeste i de militære rekkene på fronten. Da piloten Nadija Savtsjenko ble løslatt av Russland, var det tyst om krigsforbrytelsene til Ajdar-bataljonen, som hun fortsatt tilhørte, mens hun rettet flengende kritikk mot president Porosjenko for Minsk 2-avtalen.
Umiddelbart etter regimeskiftet i Kiev ble Parubiy, som organiserte den høyreekstreme volden på Maidan sammen med Jarosj, utnevnt til «sekretær for det nasjonale sikkerhetsrådet med ansvar for kampene mot russiske separatister i øst», slik Urix påpekte.
Det er minst tre forhold som er langt alvorligere enn manglende velgeroppslutning om Svoboda og Høyre sektor: Hvilke posisjoner ledende fascister og ultranasjonalister fikk og har etter regimeskiftet, hvilken militær rolle fascistisk milits som Asov-brigaden spiller, og rehabiliteringen av Bandera.
Rehabiliteringen strekker seg langt utover nynazistiske rekker og helt til topps, til Porosjenko, til Julija Tymosjenkos Fedrelandslaget, til Arseniy Jatsenyuks Folkefronten, som Parubiy var med å opprette, og andre som Vesten pleier kontakt med og finansierer. Norge har gitt hundrevis av millioner kroner til Ukrainas regjering.
Den historiske revisjonismen har blitt lovfestet. Kommunistpartiet og sovjetstatens gamle symboler er ikke bare forbudt, i motsetning til SS-runen, det er straffbart ved lov å kritisere Bandera, ONU og UPA. Det fins ikke brannmurer mot høyreekstremismen i Øst-Europa og Baltikum. Den er ikledd nasjonalistisk kamuflasjedrakt.
Igjen, tenk dere Quisling, 8. mai. Det er all grunn til å telle politiske nederlag på Seierens dag 9. mai. Dagen ble markert i Russland, men forbigått offisielt i det stille i Kiev, men langt fra stille i gatene. Flere steder kommer rapporter om hvordan høyreekstreme jaktet på krigsveteraner og andre som markerte Seiersdagen, for å banke dem opp som forrædere, femtekolonister og «coloradobiller» – et skjellsord som refererer til de gule stripene på det russiske St. Georg-flagget som kan minne om stripene på coloradobiller.
Årsaken til konflikten som oppsto etter Maidan-protestene var kuppet i Kiev, som folk i Donbass og på Krim ikke godtok. Hvorfor skulle ikke folk her ha samme demokratiske rettigheter som folk på Maidan eller i Lviv i vest?
Det er mer enn naivt å underslå at Russland gikk inn med aktiv støtte, med våpen og spetsnaz (spesialstyrker) – og like naivt å tro at ikke vestlige etterretningsagenter og -soldater er hemmelig inne på frontlinja. Opprørslederen Aleksej Aleksandrov fortalte nylig Reuters at Vladislav Surkov, rådgiver til president Vladimir Putin, fungerer som føringsoffiser for ledelsen i «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk.
På Urix fikk Parubiy, medansvarlig for den krigsforbryterske Antiterrorkampanjen, framføre sitt narrativ uimotsagt.
Peter M. Johansen
