Klassereisa, og dei motstridande og ofte såre kjenslene det å heva seg over sitt eige opphav utløyser, er eitt av den moderne litteratursogas store gjennomgangstema, med Pips forsøk på å bli gentleman i Charles Dickens «Store forventingar» som det evige referanseverket. «Jeg heter Lucy Barton» er den amerikanske forfattaren Elizabeth Strout – for mange kjend gjennom suksessromanen og seinare tv-serien «Olive Kitteridge» – sitt bidrag til denne tradisjonen. Eit lågmælt, men solid bidrag er det også, som trygt styrer unna dei fallgruvene av sentimentalitet, alternativt overdrive kynisme, som tematikken elles kan lokka fram.