Det er et underlig trekk ved Rune Slagstads artikkel «Carl Schmitt i Det hvite hus» (Klassekampen 11. februar) at indre motsigelser i nazisten Carl Schmitts teori blir presentert som argumenter som teoretisk kan være holdbare. Schmitts synsmåter blir brukt til å illustrere en bestemt politisk tilstand (i dagens vestlige verden), en tilstand som Slagstad finner teoretisk mulig eller sannsynlig. Følgen er at Schmitts fascistiske standpunkter blir legitimert, riktignok på et underordnet nivå.