De tre novellene i Ida Hegazi Høyers første novellesamling foregår i tre europeiske byer, som ikke nevnes ved navn, skjønt deres krav på gjenkjennelse er av nesten klisjémessig art. Eller kanskje det bare er jeg som lar meg fortrylle og bekrefte av de globetrotter-vennlige markørene. «Historier om trøst» er omstendelige fortellinger om hvordan kropper trer ut av bylandskapet og tilbyr sine nye horisonter og tryggheter, og beruselsen er ikke entydig.