Det norske landskapet endrer seg: åpent landskap gror igjen, tregrensen flytter seg, isbreer smelter. Hytteområder og infrastruktur vokser frem, myrområder dreneres, elver legges i rør. Det medfører at dyr, fugler og insekter fortrenges. Denne sammenhengen er Dag O. Hessens utgangspunkt. Han behandler sitt tema med biologiprofessorens faglige tyngde, men lar personlige vinklinger gå foran tørre fakta. Som i sin forrige bok, «C. En uautorisert biografi», veksler Hessen mellom en populariserende og en essayistisk form. Den ubesværede vekslingen gjør dette til en god leseropplevelse. Den dempede og sobre måten han byr på historier fra eget liv på, skaper tillit.