Nicolay B. Johansen hevder i Klassekampen 27. oktober at norsk ruspolitikk ikke er så «solidarisk som Waal vil ha det til». Han henviser til at avholdsfolket i betydelig grad har moralisert og til at arbeiderbevegelsen vært negative til alkoholiserte løsgjengere. Det er nok riktig, men poenget for meg er at disse bevegelsenes målsetting om å beskytte sårbare har dannet en grunnvoll i norsk rusmiddelpolitikk. Bevegelsene har dessuten sterke tradisjoner for å inkludere de «falne» i ulike fellesskap – selv om utstøting også har vært realiteter.