Den tyske forfatteren og billedkunstneren Unica Zürn (1916 – 70) skrev «Mørk vår» i 1969. Dunkelt er det, også når teksten nå utgis på norsk, oversatt av Runa Kvalsund. Likevel har boka den særegne kraften som kan komme til uttrykk når skjønnlitteraturen framstiller barnets verden. Hos Zürn handler det om et jentebarn, og fortellingen begynner i hennes tidlige kjærlighet til faren: «Faren er den første mannen ho lærer å kjenne: ei djup røyst, buskete augebryn i fin boge over smilande svarte auge. Eit skjegg ho stikk seg på når han kyssar henne.» Ingen har samme fascinasjonskraft som han, en far som framfor alt er fraværende. Savnet etter en idealisert og uoppnåelig mann preger jentas senere relasjonelle liv.