Nesten norsk

Hans Jacob Orning

Norrøn arv: På den årlige Up Helly Aa-festivalen i Shetland brennes et vikingskip for å minne vikingenes inntog på øyene. Foto: Andy Buchanan, Ntb Scanpix

Skottland har ikke bare blitt presset fra sør gjennom historien, også fra nord har det tidvis vært press. Nordmenn dro til øyene nord og vest for Skottland – Shetland, Orknøyene, Hebridene og Man – fra 800-tallet av, og den norrøne bosetningen på disse øyene holdt seg langt utover vikingtiden. I 1152/53 ble øyene del av det norske erkesetet, med to egne biskoper. I 1195 ble de tettere tilknyttet den norske kongemakten, og på 1200-tallet var kong Håkon Håkonsson en sterk maktfaktor også nord i Skottland.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Seierherrenes Skottland

Det øde skotske høylandet med sine klaner, kilter og saueflokker er et resultat av vold og ran av jord.

Hans Jacob Orning, Universitetet i Oslo og Høgskulen i Volda

Myten: Det øde og romantiske skotske høylandet er en moderne konstruksjon – og kiltene er like moderne som norske bunader. Maleri: Rosa Bonheur, «Sauegjeteren i høylandet», ca. 1860

Skottland har en historie som kretser rundt motstand. Selv ikke de uovervinnelige romerne klarte å overvinne Caledonia, men stanset nord i England der Hadrians mur går (selv om Antonius Pius faktisk bygde en mur lenger nord). Men det er først og fremst England Skottlands historie handler om. Og den historien handler om gjenstridig motstand, krigerske bedrifter – og om hvordan England til slutt vant.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

I dag

E-er og i-er

Arne Espelund

En eller annen har fortalt meg at finsk språk ikke godtar mer enn en konsonant forrest i et ord. Det har gitt meg en mulighet for å tolke ord som ranta for strand, koulu for skole, rukku for bruk, verk, og hvorfor Stockholm er blitt til Tukholma. De rett og slett kutter ut den første s’en. På min oppdagerferd blant språk i Europa har jeg oppdaga at problemet med slike kombinasjoner fins i mange språk, kanskje spesielt knyttet til s-en. Men de følger ikke finnene, i stedet setter de vokaler som e eller i foran. Vi kjenner det godt fra fransk Espagne, ecole og så videre. Likeens i Spania, med España og escuela. Men ikke i Italia, som sier og skriver Spania eller Spagna slik vi gjør. Også ordet for skole lik scuola kunne ikke være nærmere norsk, for øvrig også latin med scola.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn