Den musikalske forvandlingen a-ha gikk gjennom i løpet av de første åtte årene av sin diskografi, er ikke til å kimse av. Uten å yppe til slåsskamp eller å skulle sammenlikne epler og appelsiner, tør jeg påstå at ingen av datidens mer kritikerhyllede hjemlige band – for eksempel De fire store; DumDum, deLillos, Raga og Jokke – kan vise til noe i nærheten av samme eksplosive kreative og kunstneriske utvikling som a-ha i samme tidsrom. Og a-ha gjorde det mens de erobret verden og kjempet mot sin egen skygge og dødskysset «Take On Me».