Nylig kjøpte jeg de to første bøkene i Laura Ingalls Wilders nybyggerserie til min niårige kusine. Da moren min så dem, ble hun minnet både om hvordan hun hadde lest serien høyt for meg, og om sitt eget møte med bøkene på 1960-talet. Mens hun bladde og så på Garth Williams’ illustrasjoner, husket hun stadig flere episoder: Husker du historien om Lauras bestefar og den sorte panteren? Om da mor Caroline forsøker å melke bjørnen? Historiene sto helt tydelige også i min erindring.