«[D]et må feile meg noe/ nesten femti bøyd over dette», skriver poeten innledningsvis – Bokhandleren fra Tronsmo – som er i sitt femtiende år og ute med sin femte diktsamling. «Dette» viser til skrivearbeidet, denne unyttige driften mot å artikulere det evig merkverdige i at vi finnes – øyeblikkene og de flyktige minnene om dem. Diktene befolkes av bomsete personligheter som gjerne står i kø til suppekjøkkenet, sover ute eller bare streifer rundt med «en himert på fjong flaske». Fortellinger om folk som har tatt livet av seg eller gått til grunne på andre måter utgjør folkloren. Poeten selv drives av utferdstrang, tross en tvetydig kjærlighet til byen «som sitter som en splint i hjertet mitt».