Nå har det gått cirka åttito timer siden vi snakket sammen sist. Det føles som du mener det denne gangen. Det er ikke enda en ting som går over. Ingen kontakt. Da du sa det på fylla føltes det ikke som om du mente det, så jeg lo det litt vekk. Men så mente du det veldig masse. Tiden det tar å forholde seg til en avvisning. Lengre enn åttito timer. Enda vanskeligere enn jeg syns det var at du var så vinglete. Kan du ikke være litt vinglete igjen? Da har jeg i hvert fall en del av deg. Kom og vær vinglete med meg. Dette er på grensen til skikkelig dritt. Faen. Kom da. Jeg skal kaste ting på deg og skrike til deg. Still deg opp der borte langs veggen.
