«Jeg ligger i min seng på hospitalet / from som et lam og nylig operert. / Nå er jeg sammen sydd og bandasjert. / Jeg våken er og er i det reale.» På denne måten opnar Jan Jakob Tønseth den nye samlinga si – «Muntre dødsdikt og andre dikt», og jubelen braut umiddelbart laus i meldaren. Den gav seg ikkje. Til Vårt Land seier forfattaren at han skreiv i ein poetisk raptus, og det er nett slik dei ser ut. Overskot på adrenalin kopla med sans for form, og stødig fotfeste i klassisk poesi. Adrenalinet i dikta, set i gang adrenalinet hos lesaren. Utgangspunktet er ein kreftoperasjon; forfattaren fekk påvist brystkreft, og heldigvis for han og for litteraturen, blei han operert og heila.