Det finnes innspillinger som er blitt stående i platehistorien som milepæler, innspillinger som aldri har vært ute av katalogen. Sånn litt tilfeldig nevner jeg Pablo Casals tolkninger av Bachs seks cellosuiter, Dennis Brain i Mozarts fire hornkonserter eller Jacqueline du Prés i Elgars cellokonsert, alle på EMI. Eller ta Soltis komplette innspilling av Wagners «Der Ring des Nibelungen» på Decca. Det er ikke slik at sånne klassiske innspillinger nødvendigvis er uovertrufne musikalsk sett. Men det er gjerne noe med at artistene gjør verket til sitt eget, og at de har vært med på å definere verket for ettertida.