«Jeg går rett på samma hva jeg støter på», gikk ei regle i skolegården på Grorud. Vi peila kurs og gikk på uansett hindre. Ferden endte stort sett i flirende sammenstøt og kaos, kanskje ei bule i panna. En slags testing av hvordan det kunne gå når en bare stakk ut kurs og mål uten hensyn til andre enn seg sjæl. Det var moro, men en leik som sjelden varte lenge før den brøyt sammen.