«Det er blitt sent,» sa en av mine forelesere på Institutt for musikkvitenskap for ganske mange år siden. Han snakket om sene klaververker av Johannes Brahms. Han mente vel med dette, litt mysteriøse utsagnet, at hos Brahms tas det i bruk harmoniske virkemidler som er ganske avanserte og som tar det vi kaller tonaliteten til et slags bristepunkt.