Jeg elsker dovendyr. En av grunnene er at de passer mine kommunikasjonsbehov i small talk-situasjoner ypperlig ettersom de sjelden er en kilde til politisk kontrovers, de har minimal påvirkning på verdensøkonomien, og det er ikke ofte de begår massedrap og havner på avisforsidene. Men de har lange, morsomme fingre, er nesten både blinde og døve, og det hender de forveksler sine egne armer med greiner, og griper tak i seg selv slik at de faller ned fra treet og dør.