Den skandinaviske velferdsstaten regnes blant de mest omfattende og mest sjenerøse i verden. Hvor robuste er disse ordningene egentlig? Representerer de et skjørt politisk kompromiss med et svakt økonomisk fundament? Kan ordningene bare opprettholdes i et samfunn med mye tillit og kollektiv rasjonalitet? Mens utenlandske observatører lett lar seg imponere over velferdsstatens resultater, har hjemlige kritikere planlagt dens begravelse igjen og igjen.